Emil Jannings

tysk skuespiller (1884-1950)

Emil Jannings (født Theodor Friedrich Emil Janenz 23. juli 1884 i Rorschach i Sveits, død 2. januar 1950 i Strob i Østerrike) var en tysk skuespiller. Han fikk den aller første Oscar for beste mannlige hovedrolle under den 1. Oscar-utdelingen i 1929.

Emil Jannings
FødtTheodor Friedrich Emil Janenz
23. juli 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rorschach (Sankt Gallen, Sveits)[5]
Død2. jan. 1950[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (65 år)
Strobl
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør Rediger på Wikidata
EktefelleHanna Ralph (19191921)
Gussy Holl (19231950)
Lucie Höflich (19211923)
SøskenWerner Jannings
NasjonalitetTyskland
GravlagtSankt Wolfgang im Salzkammergut - cemetery[7]
UtmerkelserOscar for beste mannlige hovedrolle (1929) (for verk: Siste kommando, The Way of All Flesh, tema for: Den 1. Oscar-utdelingen)[8]
Volpi-pokalen for beste mannlige filmrolle (1937) (for verk: Der Herrscher, tema for: 5th Venice International Film Festival)
Staatsschauspieler (1936)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1939)
Aktive år19141945
IMDbIMDb
Signatur
Emil Janningsʼ signatur

Teater

rediger

Jannings hadde amerikansk far og tysk mor. Han vokste opp i Sveits og Tyskland. Uten noen formell skuespillerutdanning, men med stort pågangsmot, fikk han innpass på tyske teatre. Gjennombruddet kom i 1915 ved Deutsches Theater Berlin under Max Reinhardt. Han ble deretter raskt en av de mest ansette tyske skuespillerne i sin tid.

Tysk film

rediger

Jannings popularitet gjorde at han fikk filmroller, selv om han ikke likte stumfilm, hvor han ikke fikk bruke stemmen sin. Han var venn med regissøren Ernst Lubitsch som brukte ham i noen av filmene sine. Som en av de beste tyske karakterskuespillerne fikk han etterhvert et kontrakttilbud av Paramount som han aksepterte, og han begynte å filme i Hollywood i 1927.

I Hollywood

rediger

Jannings vant i 1928 en Oscar for rollene som «Gen. Dolgorucki/Grand Duke Sergius Alexander» i Siste kommando og «August Schilling» i All kjødets gang. Han var den første vinneren av prisen og den første og, til denne dag, eneste tysker som har fått Oscar for mannlig hovedrolle. Blant de øvrige nominerte i 1928 kan nevnes Charlie Chaplin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I Hollywood tjente han mye penger som han unnlot å investere.[trenger referanse] Det gjorde ham til en av de få skuespillerne som i liten grad ble rammet av børskrakket i 1929. Lydfilm gjorde Jannings noe teatralske spillemåte raskt umoderne, og han flyttet tilbake til Tyskland.

Etter 1929

rediger

Tilbake i Tyskland spilte Jannings inn den filmen han kanskje er mest kjent for, Den blå engel med regi av Josef von Sternberg. Dette var gjennombruddsfilmen for Marlene Dietrich. Filmen ble også tatt opp i engelsk versjon, der Jannings snakker uten aksent, noe som avkrefter at tysk aksent skulle være grunnen til at han forlot Hollywood.

Mellom 1933 og 1945 spilte Jannings i tyske filmer, både uten og med nazistisk propagandabudskap. Ingen av disse filmene holdt samme kunstneriske nivå som før 1933. Han ble utnevnt til årets kunstner av Joseph Goebbels i 1941. Den siste filmen han holdt på med måtte avbrytes da de allierte nærmet seg. Den ukritiske holdningen hans under nasjonalsosialismen gjorde at han umiddelbart fikk yrkesforbud i 1945. Yrkesforbudet kunne reverseres om han kunne fremstille seg selv som avnazifisert, men isteden dro han til Østerrike. Der døde han av leverkreft i 1950.

Filmografi

rediger
År Norsk tittel Rolle
1914 Arme Eva
Im Schützengraben
Passionels Tagebuch
1916 Aus Mangel an Beweisen Dr. Langer
Die Bettlerin von St. Marien Baron Gelsburg
Frau Eva
Im Angesicht des Toten'’ Paul Werner
Das Leben ein Traum
Nächte des Grauens
Stein unter Steinen
1917 Das fidele Gefängnis Quabbe, the jailer
Wenn vier dasselbe tun Segetoff
Hoheit Radieschen
Die Ehe der Luise Rohrbach Wilhelm Rohrbach
Der Zehnte Pavillon der Zitadelle
Das Geschäft S. H. Haßler
Lulu
Der Ring der Giuditta Foscari
Die Seeschlacht
Unheilbar
1918 Keimendes Leben, Teil 1 James Fraenkel, Börsenmarktler
John Smith, amerikanischer Ingenieur
Die Augen der Mumie Ma Radu
Fuhrmann Henschel
Nach zwanzig Jahren Horst Lundin 'Korn'
1919 Rose Bernd Arthur Streckmann
Madame DuBarry Louis XV
Når hatet brenner Tomasso
Die Tochter des Mehemed Vaco Juan Riberda, Fabrikbesitzer
Keimendes Leben, Teil 2
Der Mann der Tat Jan Miller
1920 Colombine
Anna Boleyn Henry VIII
Spillet om kvinden også Faraodatteren Osorcon, Pharao of Egypt
Algol, Tragödie der Macht Robert Herne
Das Große Licht Lorenz Ferleitner
Kohlhiesels Töchter Peter Xaver
1921 Rottene Bruno
Der Schwur des Peter Hergatz
Danton Georges Danton
Kvindehateren også Blodhunden General François Guillaume
Die Brüder Karamasoff Dimitri Karamasoff
1922 Tsarens elskerinde Peter den store
Othello Othello
Faraos hustru farao Amenes
Die Gräfin von Paris
1923 Alles für Geld S. I. Rupp
Tragödie der Liebe Ombrade
1924 Den siste mann Hotelportier
Nju også Stridende Magder Ehemann
Das Wachsfigurenkabinett Harun al Raschid
1925 Varieté Boss Huller
Quo Vadis Nerone
Liebe macht blind Emil Jannings
1926 Herr Tartüff Tartüff
Faust Mefistofeles
1927 All kjødets gang August Schilling
1928 Den forbudne frukt Wilhelm Spengler
Patrioten tsar Paul I
Syndens gate Basher Bill
Siste kommando Gen. Dolgorucki / Grand Duke Sergius Alexander
1929 Hvad hans hustru fortidde Poldi Moser
1930 Verdenstenoren Albert Winkelmann
Den blå engel Prof. Immanuel Rath
1932 Lidenskapens stormer Gustav Bumke
1933 Die Abenteuer des Königs Pausole King Pausole
The Merry Monarch King Pausole
1934 Der Schwarze Walfisch Peter Petersen
1935 Der Alte und der junge König - Friedrichs des Grossen Jugend Friedrich Wilhelm I. König von Preussen
1936 Traumulus Direktor Prof. Niemeyer
1937 Der Zerbrochene Krug Adam, Dorfrichter
Før solnedgang Matthias Clausen
1939 Robert Koch, der Bekämpfer des Todes Dr. Robert Koch
Der Trichter. (Nr. III)
1941 Ohm Krüger Paul Krüger
1942 Die Entlassung Bismarck
1943 Altes Herz wird wieder jung Fabrikdirektor Hoffmann
1945 Wo ist Herr Belling? Firmenchef Eberhard Belling

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118556932, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000877, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 28774[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Яннингс Эмиль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 65078[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID ev0000003/1929[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger