Hopp til innhold

Ole Nilsen Ravna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Nilsen Ravna
Født31. okt. 1841Rediger på Wikidata
Karasjok
Død11. aug. 1906Rediger på Wikidata (64 år)
Porsanger
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Ole Nilsen Ravna (til høyre) med Samuel Balto, den andre samen i Nansens grønlandsekspedisjon 1888–1889. Tegning etter foto 1890.

Ole Nilsen Ravna (født 31. oktober 1841 på fjellet i Karasjok, død 11. august 1906Spierttanjárga) var en samisk[1] oppdager som deltok på Fridtjof Nansens skiferd over Grønland i 1888.

Ravna var same fra Karasjok og ble i 1888 rekruttert av 26 år gamle Fridtjof Nansen til en ekspedisjon til Grønland. Ekspedisjonen bestod for øvrig av Samuel Balto, også fra Karasjok, Otto Sverdrup og Kristian Kristiansen fra Ogndal ved Steinkjer og Oluf Dietrichson fra Levanger. Nansen hadde fått det råd å ha med samer på ferden fra Adolf Erik Nordenskiöld som hadde forsøkt å krysse Grønland i 1883.[2] Nordenskiöld var særlig imponert over samenes skiferdighet. I motsetning til Nordenskiölds ekspedisjon var alle på Nansens ekspedisjon gode skiløpere. Samene var i tillegg ansett som å ha spesielt god stedsans, uten at dette ble satt spesielt på prøve.

Skiferden fikk en dramatisk start. De seks mennene reiste til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De prøvde å komme i land, men isforholdene gjorde det vanskelig. De ble satt av på et isflak som etter hvert drev hurtig sørover langs kysten. Da isflaket brøt sammen, klarte de å komme seg i de to lettbåtene som de rodde og seilte tolv dager nordover langs kysten. De gikk i land i Umivik og la ut på ski 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den den første dokumenterte kryssingen av Grønland. Årets siste båt hadde allerede gått derfra, men det lyktes å overbringe en beskjed om at deltakerne hadde kommet helskinnet over til vestkysten. De seks mennene overvintret på Grønland og brukte tiden til å lære om inuittenes levesett.

Hjemkomsten til Norge i 1889 ble en hylningsferd. Grønlandsfarerne ble møtt av store folkemengder de de kom til Kristiania.

På gravstedet på Lakselv kirkegård i Porsanger reiste Norsk Geografisk Selskap i 1909 en minnestein over Ravna.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ – Eai ožžon dan fuomá­šumi maid ánssá­šedje
  2. ^ «Polarheltene. Fangstfolk hjalp dem til målet». Aftenposten. 4. februar 2011. Besøkt 11. april 2011. 
  3. ^ Ole N. Ravna Arkivert 21. desember 2010 hos Wayback Machine. hos Norsk Polarhistorie

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]